Bærekrafts­metodikk hever kvaliteten i prosjektene

– Bevissthet om bærekraft har i en årrekke preget den daglige driften. Våre verdier styrer oss i den retningen, og bærekraft er integrert i våre forretningsmodeller. I Reitan Eiendom forstår vi bærekraft som utvikling der miljø, økonomi og omgivelser går hånd i hånd og er i balanse, forteller bærekraftdirektør i Reitan Eiendom, Jostein Breines.

Reitan Eiendom sitter på en bred eiendomsportefølje gjennom sitt eierskap i flere eiendomsselskaper med tilstedeværelse i Norden. Porteføljen består av bygg med stort spenn i funksjoner. Fra bygårder og hoteller til store logistikk- og industriparker.

– Vi har lenge hatt høye krav til oss selv om å realisere ambisiøse bærekraftsmål i byggene og prosjektene våre. Våre flinke folk forvalter og utvikler eiendommer med høye bærekraftsambisjoner. Det har vi mange eksempler på. Vi fant også et koordineringsbehov for å tilrettelegge for enklere, raskere og enda mer effektfullt bærekraftsarbeid i prosjektene.   Derfor etablerte vi en bærekraftstrategi med metodisk tilnærming til temaet, forklarer Breines. 

Selskapet gikk i gang med å etablere en bærekraftstrategi med metodikk basert på et mangeårig arbeid i faggruppen Urban Trigger Group ved NTNUs arkitekturfakultet.

– Vi så at vi måtte ha noe mer enn forbildeprosjekter og bestemte oss for å rykke tilbake til start og lære alt vi kunne om bærekraft i praksis. Målet har vært å forstå og lære nok til å jobbe metodisk med bærekraft i alle våre virksomheter. Vi har systematisk gått gjennom rammeverk, forskning, undersøkelser, KPI-er, kommende lovverk og forskrifter – og forventninger til selskapet. Metoden som Urban Trigger Group har utviklet, passer godt til vårt behov. Den er en slags oppskrift på hvordan man kan komme i gang med konkrete og godt fundamenterte tiltak i prosjektene og eiendommene. Det har vært nyttig for oss, konstaterer Breines. 

Team bærekraft

– Bærekraft ble i april 2021 også et eget ansvarsområde i ledergruppen i Reitan Eiendom, forteller administrerende direktør, Trond Mellingsæter. Vi har også satt sammen et bærekraftsteam, som koordinerer bærekraftrapporteringen og realiserer bærekraftstrategien i alle selskapene våre, forteller han. 

– Vi er bevisst vårt ansvar for å bidra til positiv utvikling for miljø, mennesker, lokalsamfunn og selskapets verdier. De gode resultatene i prosjektene, de innovative ideene, de fornøyde leietakerne og utslippsreduksjonene kommer ikke av seg selv. De kommer som følge av at vi har de mest engasjerte, uredde og målrettede menneskene. Vi har kommet godt i gang, og vi hører allerede om hvordan metoden bidrar til gode prosesser i tidlig fase. Vi gleder oss over å vise frem eksemplene og en positiv utvikling, sier Mellingsæter.

Rehabiliteringsprosjekt ble til et helhetlig områdeløft

I Trondheim er metodikken, som består av fire faser; 1) Kartlegging, 2) Synliggjøring, 3) Innovering og 4) Utførelse, testet i forbindelse med totalrehabilitering av Nordregate 12. 

Eiendommen eies av E C Dahls Eiendom, et heleid datterselskap av Reitan Eiendom, og ligger midt i byens indrefilet på hjørnet av Nordre gate og Dronningens gate. 

– I første fase, Kartleggingsfasen, trakk vi inn representanter fra arkitekt, rådgiver, entreprenør og fra oss selv. Vi dro også inn aktører fra næringslivet og andre som sitter på førstehånds kunnskap om bygget, området og hvilke behov som finnes her, forteller Joakim Grøtte, markeds- og bærekraftsansvarlig i EC Dahls Eiendom.

Et stort bykart ga oversikt over området og hva som finnes av teknisk infrastruktur som energiforsyning, vann og avløp samt det som er av kafeer, restauranter, kontorer, hotell og kultur- og historiske bygg. 

– På denne måten fikk vi alt opp på bordet allerede i tidlig fase, forklarer Grøtte. 

Gjør det mulig å tenke helt nytt

Da den samme gruppen samlet seg rundt bordet i neste fase, Synliggjøringsfasen, ble alt som var kommet frem i plenum og i gruppearbeidene i kartleggingen, lagt frem.

– Da skjedde det noe i gruppen, og ideene begynte å poppe frem. Det var spennende å se hvordan hårete ideer som Trondheims svar på Operataket, sentrums Tyholttårn, teater på taket og hvordan vi kan benytte tomme kjellerlagre, fikk rom til å blomstre. Og med erfaringene fra kartleggingen ble det raskt tydelig hva vi skulle ta tak i og jobbe videre med, forteller Grøtte. 

I slike prosesser er det ikke uvanlig at spennende ideer blir slått ned på av fageksperter eller andre, uten at ideene får mulighet å vurderes eller foredles. 

– I et slikt klima lander man lettere på de tradisjonelle valgene, men med denne metoden får alle som deltar, tross ulike forutsetninger, lik mulighet til å komme med ideer og tanker. Målet er å sikre at ingen gode ideer går tapt. Her fikk vi løftet frem visjonære ideer, langt «utenfor boksen», som vi trolig ikke ville sett i en mer tradisjonell prosess, hevder Grøtte. 

Sosial bærekraft står sentralt

I innoveringsfasen samles en mindre gruppe bestående av fageksperter og ekspertise som er relevant i forhold til det som kommer frem i synliggjøringsfasen. 

– Her utforsket vi hvordan ideer fra de to foregående fasene kunne realiseres, og vi så på hvilke bærekraftsmål vi skal strekke oss mot. Sosial bærekraft står sentralt her, forteller Grøtte.

Nye veiter og mer gateliv

– Vi er opptatt av å bidra til en mer åpen og levende by. Eiendommens beliggenhet midt i Nordre gate gjør at vi ønsker å legge til rette for at bygget skal invitere publikum inn og bli en del av bylivet. Vi tilrettelegger for park på taket og restaurant i etasjen under. I tillegg åpner vi opp bygget mot den mindre kjente Vaterlandsveita og åpner dermed en ny passasje mellom Nordre gate og Jomfrugata, sier han videre. 

Også på andre siden av Nordre gate foreslår de å la Vaterlandsveita fortsette gjennom Borkeplassen og helt til Søndre gate. 

– Vi knytter kvartalene tettere sammen og skaper helt nye forbindelser. Med disse grepene vil vi gi området et helhetlig løft og legge til rette for mer liv i gatene fra morgen til kveld, forteller Grøtte entusiastisk. 

– Åpenhet står sentralt og er noe vi ønsker at hele dette prosjektet skal kjennetegnes ved. Vi snakker da om åpenhet i alle betydninger av ordet – vi åpner opp fasader, skaper nye forbindelser, og vi lar bygget være åpent og tilgjengelig for alle, forteller markedssjefen.

Planforslaget ligger nå hos planmyndighetene som skal behandle saken. 

I siste fase – utførelsesfasen, skal ideene og visjonene gjennomføres. Bygget skal oppnå Breeam Outstanding og det skal ha Future Built standard. 

– Dette er svært krevende i en totalrehabilitering av et så stort bygg fra 60-tallet. Vi må være ambisiøse og vi må tørre å fatte banebrytende beslutninger. Mye kan oppnås med forbedring av tekniske systemer og solceller. Men den største gevinsten her vil være den sosiale bærekraften vi får til ved å åpne opp park på taket og gjøre den tilgjengelig for offentligheten, avslutter Grøtte.